fra stille til alt på en gang

Det har vært stille med både bunad og malerier i en lang periode. Men plutselig nærmer det seg mai og jeg har veldig mange planer og prosjekter som skal i havn. 

F U L L   R U L L E  Jobber best under press tenker du? Ja det er vel bare rett og slett sånn det er.

Og når jeg først har komt i siget så slår jammen malelysten også inn for fullt.

noen hjerter dukket opp......  (70 x 100)

Atter en gang har jeg klart å gjøre det hektisk for meg selv. Men jeg kan jo bare juble over å kunne ha det hektisk med ting som jeg elsker å holde på med. 

Nå nærmer det seg ferie med mine kjære og den uken må jeg legge en heftig plan for hvordan jeg skal komme i mål. 

Fortsettelse følger.....

Heldiggrisen Åse - det er meg!

OPPDRAG BUNAD

6 måneder er gått siden sist gang jeg blogget og det er jo ikke det at jeg ikke har hatt noe på hjertet. 

Jeg kan vel si det sånn at jeg forsvant litt inn i en boble. 

Det dreier seg om arv. En arv som har vært i slekten i generasjoner og som jeg skal videreføre fra bestemor Jenny. 

Bestemor var en skikkelig bunadbestemor. 17 mai og større begivenheter har jeg og min søster alltid vært pyntet i bunad som bestemor har laget.
Heldig er alle de utallige konfirmanter som har fått laget skjorter, forkler, bringekluter og perlebelter av bestemor. 

Minst like heldig er de som har bunader og tilbehør som har krympet eller utvidet seg i skapet siden sist bruk. Bestemor fikset og vølte om hun så tok natten til hjelp.

I september rundet bestemor 90 år og selv om hun for noen år siden sluttet å sy så benyttet jeg meg aldri av kjangsen til å få lært om bunadsøm, hekling og perler. Dumme meg - nå kan jeg angre. 

Bestemor ble syk og brått svekket i vinter og gikk bort 2. januar. Etter et langt og innholdsrikt liv var det naturens gang og ved hennes bortgang fikk jeg over meg at det er min oppgave å føre bunadstradisjonen videre. 

Jeg tar oppdraget! Melder meg på kurs på Folkeuniversitetet og har brukt hvert ledige minutt til perler og ulltråd. Jeg har aldri hatt så lett for å ignorere hybelkaniner og husmorsysler som det siste halve året. Helt skjønt!

Den opprinnelige bringekluten fra attenhundredeogblomkål 

har jeg tatt mønster av og laget en kopi. Jeg er 5 eller 6 generasjon som har den i eie.

Det er litt ærefrykt og beundring av bestemor når jeg sitter og syr - nøyaktighet, tolmodighet og kjærlighet for faget er til stor hjelp. 
Jeg kjenner jeg har det i meg jeg også - spesielt når jeg satt med nål og tråd natt til 17 mai for å bli ferdig med mitt første prosjekt.

Dette er en min måte 

å ta vare på både henne og 

tidligere generasjoner 

og la minnene og tradisjonen leve videre 

gjennom mine arbeider. 

Fine Frida med Fanabunad - bunad ingen hinder.....

Oldemor Jenny hadde nok vær glad hvis hun kunne se meg i dag sa Frida på 17 mai.
Det ble en fin festdag selv om mor selv var litt melankolsk innimellom.

Neste bunadsprosjekt er å strikke spøtaduk til oss 3 jentene i heimen, før høsten og perler og ulltråd plukkes frem igjen. Kanskje jeg også skal ta frem en heklenål og prøve meg på forkle. Bestemor har en kusine som har sagt at hun kan lære meg - denne gangen skal det ikke utsettes men angripes.

Først skal jeg ha en perlepause - jeg må male etter "gammalt". 

en ny  T R A D I S J O N ?

Det er helt stille i huset, stearinlys på bordet, jule-te i koppen og julemusikk som spilles så lavt at ingen andre enn jeg kan høre at jeg i år kjustarter litt. 

Saks, papir og lim hentes frem - nå skal det lages papirstjerner.

I morgen er dagen før dagen. 

J u l e v e r k s t e d   for familie og venner på lørdag krever heldigvis litt forberedelser. 

Det er så kjekt å planlegge og ordne til at jeg blir som ungene når det nærmer seg julaften - spenningen er bare helt hærlig.

Klistresaker, papir og glitter er på plass. 

Innhold til julegrøt er bonkret og før lørdagens kalas kan gå av stabelen er det kun litt småtteri som skal gjøres og deig som skal settes.

Julaften er en fin tradisjon i vintermørket - men for meg er det aller beste adventstiden. Kunsten er å nyte kveldene med hyggelige forberedelser. 

Juleverksted og feiring av 3-årsdag 

er en fin kombinasjon 

går det som jeg vil 

har vi en årlig tradisjon

 

G L A D   

K U N S T O P P L E V E L S E   

atelié2W - A L V Ø E N

Å legge søndagsturen til Alvøen blir aldri feil. Med tur i vakre omgivelser og god stemning i søndagsåpne gallerier får du en fin avslutning på uken. 

Legg søndagsturen til Alvøen du også slik at du ikke går glipp av den fargerike utstillingen til Jertrud Alise Eikås Eide. 

"mamma - vi e heldig 

som kjennar Jertrud 

for hon e flink

 på ekte"

FRIDA - 6 år

lett å lage - lett å like


Rask - enkel - lite søl og best når den er ferdig en dag eller to før den skal serveres. En kakeoppskrift så god og genial at den bare må deles.

Oppskriften har jeg ikke klekket ut selv men funnet i et ukeblad en gang i tiden. 

SVENSK KLADDKAKE

oppskrift

300 g mørk sjokolade

300 g smør

5 dl sukker

4 dl hvetemel

2 1/2 dl kokosmasse

1 1/2 s vaniljesukker

6 egg

Sett ovnen på 175 grader. Smelt smøret i en vid panne. Ta pannen av varmen og rør inn hakket sjokolade til den er smeltet. Bland i resten av ingrediensene.

Ha røren i en stor langpanne. Stekes i nederste del av ovnen i 15-20 minutter. Om du klarer å vente minst et døgn før du skjærer den opp er du garantert suksess! 

FRA DRØM TIL VIRKELIGHET

NAUSTET har siden 1 august i år blitt ett ord som fremkaller smil om munnen. Tenk at vi skulle være så heldig å få tak i et romslig naust - den uoppnåelige drømmen har blitt virkelighet.

Nærhet til sjø gir en ro og stemning som er helt vidunderlig - rett og slett som balsam for sjelen. 

Å skape god stemning og hyggelige stunder for andre gir også energi. I går inviterte jeg og noen venninner  til "venners-venner" kveld på naustet. Et lite minimarked med ting vi lager, kaffe, kaker og suppe å varme seg på.

Med masse gode inntrykk fra gårdsdagen gleder jeg meg til å klekke ut nye anledninger til å skape gode stunder på NAUSTET.